Men så oppdager du etter hvert at kollegaen dyrker konflikter med sjefen. Når en av de andre i avdelingen er uenig med sjefen, engasjerer kollegaen seg ikke for å finne en løsning, men for å få sjefen til å gi seg. Du oppdager at de som selv kommer på kant med kollegaen blir tolket i verste mening og risikerer å bli utsatt for løgn som hen sprer til absolutt hele virksomheten. Du oppdager at de enkle løsningene hen foreslår, som å be toppledelsen om større budsjett for avdelingen, eller å hoppe bukk over alle mulige prosesser for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag, de ville bare kunne bli iverksatt om kollegaen fikk all makt. Men når hen blir invitert til å delta mer i styringen av avdelingen, er hen ikke interessert.

Hvordan forholder du deg til en sånn kollega? Du vet at du selv har ingenting å tjene på å legge deg ut med hen – akkurat som ingen av de andre har det. Men for avdelingen er det bare destruktivt jo mer plass denne kollegaen får.

Problemet er hvordan Rødt driver politikk

Jeg beklager å si det, men i lokalpolitikken på Nesodden har jeg lært en slik kollega å kjenne de siste fire årene: Partiet Rødt. Problemet er ikke politikkens retning. I de sakene der vi som kommune bestemmer mest – typisk i saker hvor vi bestemmer balansen mellom natur, miljø og behov for boliger og næring – der er Rødt blant de «grønneste» partiene.  Jeg snakker heller ikke om de hyggelige enkeltpersonene i Rødt og hvordan de snakker utenom talerstolen. Jeg snakker om hvordan Rødt opptrer som parti, og da særlig i skriftlig format.

Rødts løgner og uredelighet

For kort tid siden fikk alle husstander på Nesodden valgkampens Rødt-avis. Der vier partiet en hel side til påstander om at kommunen har opptrådt urettferdig overfor to varslere. En artikkel sier at «kommunen ble trodd på påstanden om at varslerne var vanskelige og udugelige medarbeidere som måtte sies opp». Kommunen ble ikke gitt mulighet til å få sitt tilsvar publisert. Som tidligere leder av varslingsutvalget, vet jeg at påstanden fra Rødt er blank løgn. Jeg vet at kommunen både gjorde og gjør svært mye for å få de ansatte til å ville fortsette å jobbe i kommunen.

Det Rødt-avisa derimot ikke sier, er at i en av de to sakene (kommunen vant begge), viet tingretten et helt avsnitt til kritikk av Rødts Geir Christensen: «Hans opptreden har ikke gjort annet enn å vanskeliggjøre dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Christensen var ikke kjent med sakens dokumenter. Hans kjennskap til saken baserte seg utelukkende på informasjon fra arbeidstaker. Han syntes ikke å være ikke mottakelig for annen informasjon fra arbeidsgiver, og han trenerte og spolerte muligheten for konstruktiv dialog.» Tross soleklar seier for kommunen, anket arbeidstaker saken til lagmannsretten. Alle vet at slike rettsprosesser er dyre. Når Rødt samtidig foreslår at kommunen skal senke sine advokatutgifter, vet man nesten ikke om man skal le eller gråte. Kanskje neste budsjett bør inkludere et vedtak om at «Rødts folkevalgte vil avstå fra å ødelegge dialog mellom kommunen og dens ansatte»?

Rødt lyver også om andre partier. Til årets valg er det egentlig forbilledlig at Rødt har prøvd seg på det Amta burde ha gjort: Sammenliknet hvordan partiene har votert i denne kommunestyreperioden. For partier er som folk: Hva de har gjort sier mye mer enn hva de lover at de skal gjøre. Rødt har derfor laget tabeller der den enkelte velger kan sammenlikne hvordan partiene har stemt i en rekke voteringer. Problemet er igjen at Rødt her sprer usannheter. For eksempel hevder Rødt at MDG «støtter alle kommunedirektørs forslag til kutt» (i utgifter, i det såkalte «omstillingsprosjektet» som har som mål å bedre kommunens økonomi fra 2024), mens Rødt har stemt «mot tiltak som kan gi økende forskjeller». Sannheten er at kommunedirektør ikke har foreslått kutt, men foreslått ting å se nærmere på fram mot budsjettforslaget som kommer i oktober. Vi har støttet at kommunedirektør gjør det, men samtidig uttrykt bekymring nettopp for økende forskjeller og sagt at vi ikke nødvendigvis vil kunne være med på kutt som øker disse, dersom det faktisk blir foreslått i budsjettet.

Dette er bare ett av mange eksempler på usannheter og uredeligheter i Rødts tabeller. Det er heldigvis også mye som er riktig i Rødts sammenlikninger, men å bruke det som forsvar er som å si at Per tross alt stort sett er snill med Pål og bare mobber ham av og til.

Partiet som unngår å forholde seg til verden slik den er

Jeg har sagt det før: Rødt fremmer ofte forslag som kanskje kunne være gode – en gang rundt 1953. Rødt sier det egentlig selv i tabellen der de sammenlikner seg med MDG: En rad handler om Rødts forslag om «boligbygging utenfor markedet etter gammel oppskrift for ‘sosial boligbygging’». Dette stemte MDG mot, slik at vi i tabellen er farget blått sammen med en bred «høyreside». Problemet er at frislippet av boligmarkedet på 1980-tallet gjør at «den gamle oppskriften» Rødt ønsker seg ikke lenger fungerer. Det må vi som kommune forholde oss til, og finne nye løsninger innenfor de rammene Stortinget har satt. I dag betyr det dessverre at kommunen ikke har noen rett til å pålegge grunneiere hvordan boliger skal eies. Derfor er opprettelsen av vårt 100 % kommunalt eide eiendomsutviklingsselskap – Tangenten Eiendom – ett av de resultatene vi er aller mest stolt over å ha bidratt til i denne kommunestyreperioden. For dermed kan vi folkevalgte som eiere av Tangenten Eiendom gi selskapet instruks om at de nettopp skal bygge boliger utenfor det vanlige kommersielle markedet på tomtene som selskapet eier. I tillegg er det en stor fordel for oss som fellesskap at når kommunen overfører tomter til Tangenten Eiendom, kan selskapet bruke dem som pant for å finansiere andre tomtekjøp eller byggeprosjekter. Så lenge kommunen selv eier tomtene, er ikke det mulig pga. regnskapsreglene for kommuner. Dermed konkurrerer kjøp av nye kommunale boliger om de samme skattekronene som bygging av nye skoler.

Kort sagt gir overføring av tomter fra kommune til Tangenten Eiendom AS at vi som fellesskap kan få en mye bedre styring av et eiendomsmarked som er blitt altfor styrt av private interesser. Men hvordan nevner Rødt saken om Tangenten Eiendom i sammenlikninger av voteringer? Jo, den står i en egen rad kalt «Privatisering» – altså at MDGs støtte til et 100 % kommunalt eid selskap var et uttrykk for privatisering, i motsetning til Rødts motstand mot opprettelsen av det.

Dette eksemplet illustrerer hvordan Rødt og MDG skiller lag ikke så mye på grunn av uenighet om hvilken retning vi vil ta samfunnet, men på grunn av svært forskjellige forståelser av hvordan vi skal komme dit. Vi kan være enige om at vi gjerne skulle sett at lover og regler var annerledes, eller at våre to partier hadde rent flertall. Men vi er der vi er, så dersom politikk skal handle om at folket faktisk skal styre, og ikke bare om nostalgisk drømming etter gamle dager eller usannsynlige valgresultater, så er Rødt på ville veier.

Trist for Rødt og trist for Nesodden

Jeg tror på, og deler, Rødts vilje til å kjempe for de svake i samfunnet og i arbeidslivet, for folkelig medvirkning og en bedre verden. Derfor er det så usigelig trist å se at mange Rødt-politikeres manglende virkelighetsforståelse gjør at de skårer selvmål gang på gang. Her har jeg bare nevnt et par vidt forskjellige eksempler for å illustrere spennet: Fra å sette arbeidskonflikter på spissen som kan føre til personlig tragedie, til å motarbeide det viktigste tiltaket i hele perioden for å gi fellesskapet større styring med bolig- og næringsutvikling på Nesodden.

Jeg har lenge hatt dette på hjertet, for det er så trist. Jeg har ikke villet dele det før nå – kanskje av feighet, kanskje av et ønske om å være konstruktiv og det faktum at MDG og Rødt står hverandre ganske nær når det gjelder politisk retning. Det er bare i spørsmålet om hvordan vi skal komme oss videre i den retningen at kløften åpner seg mellom oss.

Men nå er jeg ferdig med lokalpolitikken for denne gang og har ikke noe å tape. Jeg følger samvittigheten min og deler dette i håp om at velgere i årets valg ikke vil stemme basert på løgn og misforståelser, og i håp om at det neste kommunestyret som kollegium vil være flinkere til å passe på hverandre for å sikre en ærlig og redelig debattkultur.