Fotocredit: Forslagsstillers illustrasjon

Strandlia 2 spenner bein på Fagerstrands framtid og vedtatte planer

Over 60 000 m2 natur kan gå tapt for å gi 700 flere daglige bilturer, om den foreslåtte reguleringsplanen for Strandlia 2 blir realisert. Det er stikk i strid med både kommuneplan og en rekke andre vedtak i kommunestyret. Planen må settes på vent til vekstområdet i Fagerstrand sentrum er bygget ut.   

Av Eivind Hoff-Elimari, Øyvind Solum og Gisle Totland

«Sentrum bygges ut først, før tilliggende områder rundt bebygges»

Det første man lærer som folkevalgt i Nesodden kommunestyre, er at det er gjennom planene vi vedtar at vi styrer kommunen, og at blant alle planer er kommuneplanen den viktigste. Gjennom den setter vi ut retningen – og den er grønn for Nesoddens del: Dagens kommuneplan har en egen planbestemmelse om at «all vekst i persontransport skal skje med kollektiv, sykkel og gange» (§ 14 Transport og trafikk).  Planen sier videre om Fagerstrand: «Utviklingen baseres på de samme prinsippene for vekst som for hovedsentrum Tangen slik at sentrum bygges ut først, før tilliggende områder rundt bebygges.»

Kommuneplanen har til og med en konkret bestemmelse om at først skal bruken av 40 % området rundt Skogheimkrysset og bort mot Bakkeløkka planlegges (mørkebrunt i kommuneplanen, se kartutsnittet under), som er den «indre vekstgrensen». Først når det er gjort, skal man begynne å planlegge bruken av Circle K-tomta og området rundt Sagstubben, som utgjør den «ytre vekstgrensen» (lysebrunt i kartutsnittet).

Kartutsnitt fra Follokart, som viser hvordan ulike arealer på Fagerstrand er disponert i kommuneplanen. Indre vekstområde er mørkebrunt, ytre vekstområde lysebrunt (begge i øvre del av kartet). Strandlia 2 er det gule området nederst i kartet.

Vi kan bygge på Fagerstrand uten å ødelegge naturen

Kommunen har vært stolt over at planleggingen av området innenfor denne ytre vekstgrensen ble en «case» valgt ut for Europas største konkurranse for yngre arkitekter og planleggere, Europan. 22 team fra hele Europa kom med sine forslag til hvordan Fagerstrand skal bli et enda bedre sted å bo. Rett før jul ble vinneren kåret, og som kjent ble det vårt lokale arkitektkontor Sanden+Hodnekvam som gikk av med seieren. (Så vidt vi vet har det aldri før hendt at et lokalt team har vunnet i Europan – det sier litt om hvor godt arkitektmiljø vi har på Nesodden!) De har blant annet lagt vekt på å bevare eksisterende natur i størst mulig grad, for som kjent er det nok av arealer på Fagerstrand som kan bebygges uten å gå på akkord med naturen. Med alt arbeidet som er lagt ned i Europan-bidragene har vi et eksepsjonelt godt utgangspunkt for arbeidet med områdeplanen for Fagerstrand. Så lang alt vel.

 

Gjenferdet Strandlia 2

Dessverre kommer nå et gjenferd av et utdatert forslag til reguleringsplan inn fra sidelinjen en måned etter Europan-konkurransen og risikerer å spenne bein på alt dette gode arbeidet: 11. januar skal plan- og byggesaksutvalget ta stilling til om reguleringsplan for Strandlia 2 skal legges ut på offentlig ettersyn. Planen åpner for minst 72 nye boliger og antakelig det dobbelte, om det bygges som tomannsboliger eller eneboligene bygges med sekundærleiligheter. Området utgjør 68 mål urørt skog, og er markert i gult nederst i kartutsnittet over, langt utenfor selv den ytre vekstgrensen på Fagerstrand. Forslagsstilleren, bærumsfamilien Rosendahl, vurderer selv at hver husstand vil ta 5-7 bilturer hver dag. Trafikken på fylkesveien (Kløftaveien) vil øke med omtrent 25 %.

 

Flertallet ville legge det på vent

Dette prosjektet tilhører så til de grader en annen tid og et annet sted enn Nesodden og Fagerstrand av i dag, at da det første gang kom til politisk behandling i august 2019, i det som i forrige kommunestyreperiode het plan- og teknikkutvalget, lå det i utgangspunktet an til at utvalget ikke ville legge det ut på offentlig ettersyn. Ap, SV og MDG, som til sammen hadde 5 av 9 medlemmer, foreslo å sende det «tilbake til administrasjonen i påvente av at vekstområdet på Fagerstrand bygges ut» i henhold til kommuneplanen, som var blitt vedtatt noen måneder tidligere. Imidlertid var det et forfall fra Ap i møtet, som gjorde at utvalgsleder Erik Adlands (H) dobbeltstemme snudde flertallet. MDG anket saken til kommunestyret, men der snudde Ap. Dermed valgte flertallet i kommunestyret i sitt siste møte før kommunevalget å sende saken tilbake til «administrasjonen for ny vurdering av antall boenheter, tetthet, muligheter for sosial boligbygging og behov for barnehage innenfor området.»

 

Kosmetiske endringer fra forrige forslag

Nå er et nytt forslag kommet, men justeringene er kosmetiske. Riktig nok er et lite hjørne i sørøst satt av til skog, nærmest den registrerte hekkeplassen for den rødlistede lerkefalken, men Norsk Ornitologisk Forening mener det ikke bedrer situasjonen vesentlig. Tilsynelatende er prosjektet blitt mindre, ved å åpne for 62 eneboliger og 10 selveiertomter, i stedet for 118 boenheter som foreslått i 2019. Men om hver enebolig har en sokkelleilighet, blir det totale antall husstander faktisk større.

 

Kommunedirektør påpeker inkonsistensen

Likevel anbefaler kommunedirektøren å legge reguleringsplanen ut på offentlig ettersyn, basert på at arealet i kommuneplanen tross alt er satt av til boligformål. Mellom linjene er det likevel ikke vanskelig å se at kommunedirektøren ser problemet, når hun skriver at «sentrum skal utvikles først, før tilliggende vekstområder bygges ut. Fagerstrand sentrum ligger ca. 750 meter fra adkomstveien ned til Strandlia. Utbyggingen på Strandlia 1 og 2 er ikke innenfor sentrumsområdet eller i tilliggende områder definert som vekstområder.»

I desember vedtok kommunestyret videre en klima- og miljøplan som påpeker at

«i løpet av høsten 2020 ble det vedtatt at kommunen skal innarbeide prinsippet om arealnøytralitet i kommuneplanens arealdel. Dette må følges opp i kommende kommuneplan og legges til grunn i vurderinger for saker der arealendringer er tema.» Det er ikke gjort i saksframlegget om Strandlia 2.

Den åpenbare måten å få alle de motstridende hensynene til å gå i hop, er det som Ap, SV og MDG stemte for i plan- og teknikkutvalget i august 2019: Å vente med å bygge ut Strandlia 2 til vekstområdet på Fagerstrand er bygget ut.

 

Ser man lettere på store naturødeleggelser enn på små?

Én ting er at dette handler om at vi må respektere planene vi har vedtatt. Et annet poeng er at administrasjonen vurdering i denne saken, som altså dreier seg om store naturinngrep og store økonomiske interesser for forslagsstiller, står i kontrast til vurderingene i sakene der inngrepene er atskillig mindre og forslagsstiller typisk er den som selv bor på en tomt: 11. januar skal plan- og byggesaksutvalget, straks etter behandlingen av Strandlia 2, vurdere en klage på avslag som administrasjonen har gitt til forslag om å rive en fritidsbolig på 48 m2 i Solbergveien for å bygge en ny på 70,7 m2. I sin begrunnelse skriver administrasjonen bl.a.: «Nedbygging av natur og friluftsområder er et stadig økende problem, og det er ikke ønskelig med en ytterligere nedbygging av slike arealer som fører til fragmentering.» For å sette det på spissen: Når nedbygging av 22,7 m2 utløser en slik kommentar fra administrasjonen, hvorfor nevnes ikke det samme når det, som i Strandlia 2, er snakk om flere titalls tusen m2 natur som kan gå tapt? Nedbygging av natur og friluftsområder er et like stort problem uavhengig av om området er avsatt til LNF (som Solbergveien) eller boligformål (som Strandlia 2).

Amta har nylig rapportert om at Nesodden i 2021 hadde Norges høyeste boligprisvekst. Det øker profittmulighetene for alle som eier grunn på Nesodden som det kan bygges på. Presset for å bygge øker dermed ytterligere. Om det er noe sted eller tidspunkt det er riktig for en kommune å holde hodet kaldt i møte med ivrige utbyggere og høflig sette forslag på vent, så er det på dagens Nesodden. En plan kan alltids tas fram fra skuffen. Natur blir ødelagt bare én gang.

La oss skynde oss langsomt. Fagerstrand fortjener det aller beste.