Småbarnsmødrene glimrer med sitt fravær i lokalpolitikken. Erfaringer fra andre kommuner viser at det å ha politiske møter på dagtid vil hjelpe.
Småbarnsmødrene mangler i Nesodden-politikken
Men om vi ser på lokalpolitikken på Nesodden, er svaret at det ikke er noen god kombinasjon, særlig ikke i lengden. I 2019 valgte nesoddingene 31 kommunestyrerepresentanter. Bare 10 av dem var kvinner. Bare 2 av de 31 var i 30-årene – altså drøye 6 % – til tross for at denne aldersgruppen utgjør 16 % av velgerne på Nesodden. Folkelig sagt: Nesodden-politikken domineres av gubber. Ikke bare gjelder det i tall, men også i innflytelse, for jo lenger du har vært med, jo tyngre veier ofte din stemme og jo større sjanse har du til å bli valgt til framtredende posisjoner. Da er det ekstra bekymringsverdig at blant de 10 kvinnene som ble valgt inn i 2019, er det bare 4 som ser ut til å stille til gjenvalg – og alle er de over 50 år.
Så kan man si at gubbeveldet på Nesodden kan være en ren tilfeldighet, men inntrykket bekreftes av fersk forskning. Jon H. Fiva og Max-Emil M. King ved Handelshøyskolen BI publiserte tidligere i år en undersøkelse av sammenhengen mellom kjønn, barn og kommunestyrerepresentasjon i norske kommuner. Slik oppsummerte de det i Aftenposten: «Når kvinnelige politikere får barn, faller sannsynligheten for å bli valgt dobbelt så mye som for menn i tilsvarende situasjon. Sannsynligheten for å få lederposisjoner i kommunestyret faller også markant for kvinner relativt til sammenlignbare menn.»
Møter på dagtid gir flere mødre i politikken
Forskerne viser at dette ikke skyldes at velgere eller andre politikere diskriminerer mødre, men at de dyktige kvinnene selv holder seg unna politikken når de får barn. Jeg merker dette i mitt eget parti nå i nominasjonsprosessen foran neste års kommunevalg. Er det noe vi i MDG har mye av i medlemsmassen, er det dyktige, engasjerte kvinner under 40 – og mange av dem er mødre. Å finne de som vil stå høyt på lista er en virkelig utfordring. Alle vet at politiske møter på Nesodden «til alle tider» har begynt kl 17.15, slik at den typiske folkevalgte skulle gjøre ferdig sin kontorjobb i byen og ta halv fem-båten hjem til Nesodden. Så sitter man inne på et møterom på Tangenten til klokka blir åtte, ni eller av og til enda senere. De dagene ser jeg nesten ikke barna mine.
Er en annen verden mulig? Ja, og det handler blant annet om å flytte politiske møter til dagtid. «Kvinnelige politikere på både venstre- og høyresiden har tatt til orde for at organiseringen av politisk arbeid er en av hovedårsakene til at politikere sliter med å kombinere jobb og familieliv. Ett av punktene som nevnes, er at det ville vært langt enklere å delta i de politiske beslutningene dersom kommunestyremøtene ble avholdt på dagtid», skriver Fiva og King ved Handelshøyskolen BI. For å sjekke om påstanden stemte, samlet de inn data over møtetidspunkter i kommunestyret fra norske kommuner i 2018. Omtrent en fjerdedel av dem hadde kommunestyremøter kun på dagtid. Og gjett: I de kommunene var det en betydelig større andel mødre under 40 år i kommunestyret enn i de andre kommunene!
Funnene til Fiva og King samsvarer helt med funnene i en annen rapport, «Møter til besvær», utarbeidet av Likestillingssenteret på oppdrag fra Bufdir og publisert tidligere denne måneden.
Så hvorfor har vi ikke møter på dagtid?
Det er to argumenter som blir brukt mot møter på dagtid: For det første diskriminerer det mot alle de som ikke har en jobb de kan komme seg fri fra på dagtid. Den gruppa finnes det selvsagt en del av i dagens kommunestyre siden alle som stilte til valg forrige gang visste hva de skulle belage seg på. Alle de som ikke kan komme seg fri på kveldstid (enten det er pga. barn, skift- og turnusjobb eller frivillig arbeid) kan nødvendigvis ikke ytre sitt perspektiv siden de ikke kunne stille til valg. Så ja: Det blir antakelig noen færre kandidater fra ledende stillinger, noen færre fra næringslivet, og noen flere med en annen bakgrunn. Litt mer representativt, tror jeg.
Det andre argumentet er økonomisk: Kommunen må tilby kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste dersom den folkevalgtes arbeidsgiver ikke gir lønnet permisjon. Heldigvis er det mange arbeidsgivere som gir det (særlig i det offentlige), og det er heller ikke alle som har en fast heltidsstilling som gjør slik permisjon nødvendig. Jeg ville undersøke hva denne typen ordning kan koste en kommune som vår, og jeg spurte derfor Øvre Eiker, en annen pendlerkommune av omtrent samme størrelse som Nesodden og som har valgt å alltid ha formannskapsmøter på dagtid. Kommunen kunne fortelle at det var veldig få medlemmer som ba om slik kompensasjon. Når andre kommuner tar seg råd til det for folkestyrets skyld, mener jeg barnefamilie- og mangfoldskommunen Nesodden definitivt bør gjøre det samme.
La oss finne den gylne middelvei
Jeg argumenterer ikke for noen kuvending fra kun kveldsmøter til kun dagmøter. Men siden alle partier nå er i nominasjonsprosessen, og siden jeg tror at alle partier ønsker at flere småbarnsforeldre, og mødre spesielt, skal takke ja til å kunne komme inn i kommunestyret, så håper jeg at vi allerede nå kan gi et signal om at vi skal finne en gylden middelvei etter neste valg og prøve ut dagmøter. Det er akkurat det som er anbefalingen fra Likestillingssenteret i «Møter til besvær». Kanskje bør vi begrense dagmøter til kommunestyret (som Tønsberg vedtok nylig), til formannskapet (som i Øvre Eiker) eller til utvalgene. Det viktigste er å ta et steg i retning av et folkestyre som er mer representativt og som drar mer nytte av alle de dyktige unge kvinnene på Nesodden!
