Overordnet

• Språket i planen kan gjøres lettere forståelig for et allment publikum. I utkastet står det at “Kommunens informasjon og dialog med innbyggere skal være tilpasset brukernes forutsetninger og klart språk skal benyttes.” I samme utkast er det en del tekst som kan være vanskelig for personer utenfor kommunens administrasjon å forstå.
  • Bruken av gjentakelser, tunge ord som “pendlertransportåre” og “mobilitetsløsninger” og unødvendig lange setninger bør reduseres. F.eks.: I stedet for “nye, nyttige og nyttiggjorte løsninger” kan man skrive simpelthen “gode løsninger”. I stedet for “Kommunen fokuserer på helsemessig betryggende drikkevann og bruksmessig god kvalitet” kan man skrive “Drikkevannet på Nesodden skal være trygt å drikke”.
  • Språket bør gjennomgås slik at det blir mer konsistent, ved at begreper skrives på samme måte gjennomgående (f.eks. framtid/fremtid).

• Den tekniske løsningen for å presentere planen (og øvrige planer fra Nesodden kommune) på internett gjør det vanskelig å navigere i planen. Det er også umulig å skrive ut eller søke i hele planen. Det bør finnes en måte å presentere hele planen på én side, i stedet for i en rekke enkeltsider.
• Flere av strategiene omtaler ting som kommunen er lovpålagt å ha eller gjøre. Dette gjelder f.eks. Delmål 1A-1, om Ungdomsråd, som kommunen er pålagt å ha, og mål 7B-1, strategi Kommunen har tilpasset opplæring i tråd med opplæringsloven. Er det hensiktsmessig? Kan det skrives tydeligere i hvilke tilfeller en strategi kun er oppfyllelse av lovkrav, og i hvilke tilfeller kommunen går lengre enn det påkrevde?

• Kommuneplanen er førende for øvrige planer. Det er derfor viktig at planen enten stemmer overens med disse andre planene – eller, der planen avviker fra andre planer, gjør det tydelig hvordan og hvorfor planen setter andre mål enn i eksisterende planer.

• Enkelte strategier fremstår som interne for kommunens administrasjon og er vanskelig for utenforstående å forstå og kontrollere. F.eks. når det står at “Kommunen er aktive deltagere [sic] på regionale og nasjonale arenaer” (delmål 1C-1) – vet Nesoddens innbyggere hvilke arenaer det da er snakk om? Hvis ikke bør det skrives konkret hva man her snakker om.

• Noen strategier er normative (“Kommunen skal”), mens andre er deskriptive (“Kommunen har”). Det er ikke alltid lett å se om en strategi beskriver en eksisterende nå-situasjon, eller en ønsket fremtidig situasjon. Begge deler kan være relevante i en samfunnsdel, men i utgangspunktet bør det deskriptive holdes til innledende tekster for de ulike satsingene, mens mål og strategier bør være normative.

Kommentarer til enkeltkapitler

Nesodden mot 2046

• Det er positivt at planen bruker “bryllupskakemodellen” for å beskrive forholdet mellom de ulike bærekraftsmålene. Samtidig gjør modellen at det som kanskje er mest interessant for innbyggerne kommer til sist i dokumentet, etter de mer interne kapitlene. 

• De to ambisjonene “…er bevisst de globale miljø- og klimautfordringene og offensiv for å redusere miljøbelastningen” og
 “…skal være foregangskommune i miljø og klimaarbeid” er tilnærmet identiske. Kan de slås sammen til én?
• Der hvor “Nesodden” omtales, f.eks. “Verdien åpen betyr at Nesodden”…”Verdien fremtidsrettet betyr at Nesodden” og andre steder, er det uklart om “Nesodden” viser til “Nesodden kommune” eller “Samfunnet på Nesodden og alle stedets innbyggere”.
  
  Flere av disse omtalene viser til kommunale ambisjoner, f.eks. “…fornyer og forbedrer sine tjenester, og forenkler tilgangen til dem”, mens andre tilsynelatende pålegger  samfunnet som helhet eller samtlige innbyggere et ansvar, f.eks. med teksten “alle…skal ivareta mangfold og fellesskap”. Det bør tydeliggjøres når “Nesodden” betyr Nesodden kommune som institusjon, og når “Nesodden” betyr lokalsamfunnet på Nesodden, inkludert men ikke begrenset til kommunen.
• Planen refererer flere steder til fordeling av befolkningsvekst, men ikke til hvor stor befolkningsvekst Nesodden ønsker. Vi ønsker en moderat vekst, og mener samfunnsdelen bør poengtere det. Akkurat hva det til enhver tid bør bety, avhenger både av lokale forhold på Nesodden og av befolkningsveksten nasjonalt og ellers i Oslo-området.

Samarbeid 

• Vi foreslår en ny formulering etter det andre avsnittet (som beskriver betydningen av samarbeid mellom kommunen og “innbyggere, frivilligheten, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og andre”): “Nesodden kommune vil etterstrebe å involvere de ikke-offentlige aktørene (“sivilsamfunnet”) i større grad i utviklingen av kommunen. Kommunen vil i større grad se alle Nesoddens menneskelige ressurser, både i og utenfor kommunens virksomheter, i helhet, for å nå kommunens mål.”
• Det er positivt at den organiserte idretten fremheves. Kan det også gis en tilsvarende omtale av øvrige frivillige aktiviteter på Nesodden, f.eks. innenfor kultur og friluftsliv?
• Teksten under overskriften “Samfunnssikkerhet og beredskap” kan gjøres mer konsis. Her står det først “Kommunen har et sektorovergripende ansvar for beredskap”, deretter “All kommunal planlegging og virksomhet skal ta hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap”, og til sist “Kommunen har et sektorovergripende ansvar for beredskap”. Her er det mange gjentakelser.
• Delmål 1A-1, strategi Kommunen legger til rette for mangfold, likestilling og inkludering.
  Dette kan gjøres mer konkret – hvordan gjør kommunen dette?
• Delmål 1A-2, Kommunen har et forpliktende samarbeid med innbyggere, foresatte, frivilligheten offentlige og private virksomheter for å sikre åpenhet, inkludering, medvirkning og utvikling.
  Dette er et svært viktig delmål som vi ønsker å styrke gjennom hva strategiene åpner for. Vi mener at det burde styrkes som følger: “Kommunen vil vurdere om og hvordan deltakende budsjettering kan testes ut for å fremme medborgerinvolvering i grendene.”
• Delmål 1A-3, strategi Kommunalområder jobber sammen for å styrke samarbeidet med frivilligheten.
  Et kommunalområde jobber ikke. Hvem er det som skal jobbe sammen?
• Delmål 1B-1, strategi Kommunen skal samhandle og dele kunnskap på tvers av fag og organisatoriske grenser, for å gi helhetlige og kvalitetsbevisste tjenester.
  En tjeneste er ikke bevisst sin egen kvalitet. Kan det skrives “…og gode tjenester”?
• Delmål 1B-2, strategi Kommunen fokuserer på å samle mestrings- og læringstilbud på hjemmesiden.
  Dette bør gjøres både mer konkret, mer åpent og inkludere sivilsamfunnet (jf. Ikke-innarbeidet budsjettforslag om samhandlingsplattform). En bedre formulering kunne være f.eks.: “Kommunen skal ta initiativ til å samle i en nettløsning informasjon om organiserte og uorganiserte tilbud i Nesodden for å styrke sosiale relasjoner, mestrings- og læringstilbud.”

Økonomi

• Delmål 1A-1, strategi Kommunen benytter systemer for virksomhetsstyring som er åpne og transparente for ansatte, politikere og innbyggere.
  For mange lesere vil dette være veldig abstrakt. Hva betyr dette i praksis?
• Hovedmål 2A, Kommunen har god økonomistyring som er langsiktig og bærekraftig.
  Dette er viktig, og for å beholde respekten for delmålene, er det viktig at delmålene kun definerer det som både er viktigst og realistisk. Hvis ikke, vil også de viktigste og realistiske målene kunne brytes. Vi mener at delmål 2A-3 om driftsresultat og 2A-4 netto finansutgifter er de viktigste, mens følgende er underordnet: “2A-2 Kommunens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene skal styrkes og utgjøre minimum 14 % innen 2030.” og “2A-5 Kommunen har en selvfinansieringsgrad på investeringer over en 5 års periode som er på minimum 25 prosent.”
  
  For øvrig er “2A-6, Netto finansutgifter skal utgjøre mindre enn 7 % av driftsinntektene.” inkonsistent med 2A-4, og vi mener 2A-4 er det relevante delmålet å beholde ettersom selvkostområdene ikke har betydning for kommunens handlingsrom.

Innovasjon og digitalisering

• Delmål 3A-1, strategi Kommunen bidrar til å utvikle en digital infrastruktur i samarbeid med aktører i markedet.
  Hva betyr dette i praksis — skal kommunen utvikle nett-tjenester sammen med private?
• Delmål 3A-1, strategi Kommunen legger til rette for å redusere andelen innbyggere som må pendle til sin arbeidsplass for de som ønsker å være på Nesodden.
  Hvordan skal dette gjøres? Setningen er også tunglest — kan man heller skrive «Kommunen legger til rette for at flere innbyggere gis muligheten til å arbeide på Nesodden?»

Medarbeidere

• Flere av strategiene her gjelder forhold som er interne for kommunens administrasjon, f.eks. innenfor heltid, sykefravær, rekruttering, “10-faktor” o.l. Disse bør gjøres så konkrete som mulig for å sikre at de forstås også av folk utenfor kommunens administrasjon.
• Delmål 4B-1Ved rekruttering skal kommunen fremme mangfold
  Dette er viktig, og følges av strategien “Kommunen har en arbeidsgiverpolitikk som fremmer mangfold og speiler samfunnet.”
  
  Her trengs en tydeliggjøring av hvor arbeidsgiverpolitikken er definert og når den vil bli revidert (dette er et poeng som gjelder en rekke strategier i samfunnsdelen). Ettersom et gjennomgående trekk ved Nesodden kommune i dag er svært kjønnsdelte virksomheter, og ettersom også lokale erfaringer på Nesodden tyder på at et bevisst forhold for å etterstrebe en viss balanse kan være særlig viktig for å skape best mulig tjenester, ikke minst innenfor skole/oppvekst-feltet (se f.eks. Alværn ungdomsskoles svært gode resultater i skoleeiermeldingen), så burde samfunnsdelen inneholde en formulering som nevner dette, f.eks. ved en setning om at “Kommunen åpner for moderat kjønnskvotering når det er hensiktsmessig.”

Bærekraftig steds-, og samfunnsutvikling, det grønne skiftet

• Planen viser helt riktig til at “Nesodden kommune har vedtatt et ambisiøst mål om å kutte sine klimagassutslipp med 65 prosent innen 2030, sett i forhold til 2017.” Kan det vises hvordan — og om — dette kan oppnås? Særlig utfordringen tilknyttet nyttetrafikk til sjøs inn mot Oslo bør omtales.
• Der det står at “Nesodden kommune skal fortsette å utbedre vann og avløpsnettet i områder uten tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger.” bør det nevnes at kommunen likevel ikke skal bidra til ytterligere spredt bebyggelse.
• Omtalen av “Bryllupskaka” er tung – kan den gjøres kortere og enklere? Rekkefølgen på satsningsområdene/kapitlene kan revurderes, selv om det vil være i strid med bryllupskakemodellen, slik at det som vil være viktigst for innbyggerne, som oppvekst og bærekraft, kommer først.
• Hovedmål 5A, Nesodden sentrum, lokalsentrum og grender skal være inkluderende, klimavennlige, trygge og levende steder med pålitelig, sosial og teknisk infrastruktur.
  Det bør gjøres eksplisitt hvilke sentrum og steder vi her snakker om. Antakelig Tangen og Fagerstrand sentrum. Hvilke grender vi mener, hadde det vært en fordel å si her også.  

• Delmål 5A-1, strategi Kommunen legger til rette for at det private næringslivet bidrar til regulering og gjennomføring av reguleringsplaner i tråd med kommuneplanen.
  Her bør det pekes på folkevalgtes involvering før planer skal legges ut på høring. F.eks. “Kommunen skal legge til rette for at det private næringslivet bidrar til regulering og gjennomføring av reguleringsplaner i tråd med kommuneplanen. Kommunen vil vurdere om dagens delegering av planinitiativsaker til kommunedirektør er hensiktsmessig, eller om dette bør tilbakeføres til plan- og byggesaksutvalget.”
• Delmål 5A-1, strategi Kommunen skal legge til rette for en handels-, kultur- og servicenæring som bidrar til god sentrumsutvikling og flere arbeidsplasser.
  Her er det relevant å presisere at dette skal foregå på en måte som ikke fremmer utbyggingspress eller økt personbiltrafikk, i tråd med nullvekstmålet for personbiltrafikk som Nesodden har stilt seg bak. Forslag til tillegg: “Kommunen skal legge til rette for en handels-, kultur- og servicenæring som bidrar til god sentrumsutvikling og flere arbeidsplasser og som er i tråd med nullvekstmålet for personbiltrafikken.”
• Det bør vurderes å ha et eget delmål knyttet til Nesodden som rehabiliteringskommune, f.eks. “Kommunen vil styrke samarbeidet med institusjoner for rehabilitering og legge til rette for videre utvikling av prosjekter knyttet til disse.”
  • Forslag til strategi under et slikt nytt delmål:
    “Kommunen vil medvirke til utviklingen av Sunnaas Rehabilitation Cluster for å utnytte mulighetene for kommunens utvikling som ligger i et slikt framtidig senter for klinisk forskning, gjennom sambruk av fasiliteter, tjenesteutvikling og et mer mangfoldig Nesodden-samfunn og i tråd med øvrige mål i kommuneplanen.”  

• Delmål 5A-1, strategi Nærnatur (100-metersskoger og andre grøntområder) skal være en del av stedsutviklingen.
  Det er svært viktig å beholde mest mulig av gjenværende skog på nordre Nesodden, Det er også viktig å utvide området for og beskytte kyststiene lange hele kysten på Nesodden. Samtidig skal det være tilgjengelige grøntområder innen 5 minutters gange (som 100-meters skoger) for alle leilighetsbygg på Nesodden.
• Delmål 5A-2, Kommunen jobber for trygg mobilitet både for gående, syklende, kollektivtransport og andre kjøretøy, delmål Påvirke beslutninger i fylket som sikrer optimal trafikkavvikling på Nesodden.
  Det er viktig at arbeid på fylkesnivå omtales her. Samtidig må også kommunens eget handlingsrom omtales, da mye kan gjøres kommunalt (sykkelstier, hjertesoner, sykkelstativer, håndheving av ulovlig parkering, m.m. – noen mulige formuleringer for strategier er foreslått under, under nytt delmål om biltrafikk 5A-6.
• Delmål: 5A-5 Kommunen reduserer privatisering av strandsonen.
  Forslag ny strategi under delmålet: “Kommunen følger med på muligheter for, og søker om statlig sikring av friluftsområder i strandsonen på Nesodden.”
• Nytt delmål under 5A: Det mangler et delmål knyttet til biltrafikk. Vi foreslår derfor et nytt delmål 5A-6: “Kommunen støtter opp om Stortingets mål om nullvekst i personbiltrafikken i byområdene fra nivået i 2012, og har som mål at det målet skal nås også innenfor Nesodden kommune.” Forslag til strategier ville da være: 
  • Delmål 5A-6, strategi Kommunen vil legge til rette for stier egnet for gående, syklende og trillende som fremmer alternativer til personbil.
  • Delmål 5A-6, strategi Kommunen vil bruke bl.a. hjertesoner rundt skoler og barnehager, parkeringsnormer og -avgifter som virkemidler for å unngå vekst i personbiltrafikken, og bruke det handlingsrommet som kommunene disponerer for å påvirke dette.
    Dette er viktig fordi det er mulig at kommunene vil kunne få mulighet til å pålegge private næringsaktører å ta inn p-avgift, og fordi så mange innfartsparkeringer på Nesodden er eid av fylkeskommunen, og de er i dag gratis og fungerer til dels biltrafikkfremmende.
• Delmål 5C-1, Alle innbyggere har tilgang til nok og godt drikkevann med god leveringssikkerhet og er tilknyttet et forskriftsmessig avløpsanlegg.
  Vi foreslår å tilføye følgende strategi: “Nesodden skal legge til rette for at det også om sommeren ligger til rette for nok vann til hagebruk og andre grøntområder også i tettbygde strøk, uten å belaste kommunens vann- og avløpsnett.”
• Delmål 5C-2, Kommunen forebygger og håndterer konsekvensene av uforutsette og uønskede hendelser.
  Vi foreslår å tilføye følgende strategi: “Kommunen skal legge til rette for å bedre tilgangen til vanning av hager og dyrkningsarealer gjennom sommeren, uten å belaste kommunens vann- og avløpsnett.”
• Delmål 5D-1, strategi Kommunen stimulerer til at innbyggere reduserer sine Co2-utslipp.
  Dette er for upresist for å fungere som strategi og kan med fordel strykes.
• Delmål 5E-1, strategi Det utredes om prinsipp for arealnøytralitet bør legges til grunn utenfor vekstgrensene.
  Kommunestyret har allerede vedtatt at dette prinsippet skal legges til grunn for hele kommunen. Neste steg må være å sikre et godt arealregnskap i henhold til nasjonale definisjoner og deretter klargjøre hvordan et mål om arealnøytralitet kan defineres og følges opp gjennom arealregnskapet. Formuleringen for den foreslåtte strategien er for øvrig et eksempel på hvorfor samfunnsdelen må unngå passiv-setninger: Det gjør det uklart ikke bare hvem som gjør hva, men også om denne utredningen er noe som skjer nå, eller som skal skje så snart planen er i kraft. Alternativ formulering: “Arealregnskap skal utarbeides i henhold til nasjonale definisjoner og på den bakgrunn skal kommunen utrede hvordan et mål om arealnøytralitet kan defineres og følges opp gjennom arealregnskapet.”

• Delmål 5E-1, Nesodden gjenoppretter og beskytter sårbare økosystemer og det biologiske mangfoldet.

• • Forslag til ny strategi: “Kommunen vil vurdere både hensynssoner og reguleringsbestemmelser for LNF-områder for å sikre ivaretakelse av deres natur- og friluftsverdier.”
  • Forslag til ny strategi: “Kommunen fremmer dialog i forkant av skoghogst mellom skogeiere og sivilsamfunnet representert ved Forum for Natur og Friluftsliv på Nesodden.”

• Forslag til ny strategi: “Kommunen vil bruke handlingsrommet som til enhver tid eksisterer under Plan- og bygningsloven for å sette høye og presise krav til ivaretakelse av natur, inkl. trær, i reguleringsplaner.” 
  (Dette er, som for parkeringsvgifter, igjen et område i sannsynlig bevegelse nasjonalt de neste årene, og det er uansett viktig å stadfeste at reguleringsbestemmelser knyttet til naturkvaliteter skal bli mer presise enn de har vært historisk.)

• I forslaget er mål og strategier knyttet til det marine for defensive. Gitt vår lange kystlinje og kommunestyrets tidligere vedtak, bør vi ha et eget delmål knyttet til det marine. Hvis ikke, trengs et knippe marine strategier under 5E-1.
• Forslag til nytt delmål 5E-2: “Kommunen skal gå foran i arbeidet med å restaurere økosystemene i fjorden.”
  • Ny strategi under nytt delmål: “Kommunen vil verne og restaurere marine områder og stoppe aktiviteter som truer livet i fjorden, f.eks. totalfreding for alle typer fiske i Nesoddtangen hummerfredningsområde, nye verneområder utenfor Nesodden, eller forbud mot bunntråling.”
    (Dersom det kommer inn et nytt “marint” delmål, kan denne strategien også stykkes opp i enkeltbiter.)

Helse og livskvalitet

• Første avsnitt er nå veldig “virksomhetsorientert”, og henger dårlig sammen med målene i satsingsområdet “Samarbeid”. Nedenfor er forslag til ekstra ord som kan bøte på det (satt inn, i kursiv, i opprinnelig tekst):
  • Livskvalitet er en subjektiv opplevelse av hva som er viktig, men generelt preges livskvalitet av oppvekst, miljø, økonomi, helsetilbud og sosiale forhold. Kommunen ønsker å jobbe sammen med sivilsamfunnet og på tvers av ulike virksomheter med mål om økt helhet i tjenestetilbudet og for å skape et mer hjertevarmt samfunn.
• Det står at “Pandemi er regnet som den største trussel og som verden, landet og kommunen nå erfarer.” Mange vil mene at på sikt er klimaendringer en større trussel både globalt og nasjonalt.
• Underernæring og dårlig ernæringsstatus rammer mange eldre i dag, og fører til redusert helse og livskvalitet. Mat og ernæring er nevnt i kapittelet, blant annet i sammenheng med «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre». Men mat og ernæring er ikke nevnt i konkrete delmål. Vi ønsker at det inlemmes konkrete delmål på dette, for å sikre at alle eldre i kommunen får riktig og nok ernæring. God ernæringsstatus er viktig både for eldre som benytter seg av kommunenes tjenester, som hjemmesykepleie og Nesoddtunet, men også for hjemmeboende eldre som ikke nå får hjelp fra kommunen. 
• Delmål 6A-2 Kommunen fokuserer på forebygging av psykisk helseutfordringer og tilrettelegger for sosiale møteplasser som forebygger isolasjon og ensomhet, strategi Helsetjenesten samarbeider godt med frivilligheten.
  Dette er viktig og fortjener litt flere og mer framoverlente ord, f.eks. “Helsetjenesten skal samarbeide mer med frivilligheten og vil søke å legge til rette for initiativ og ideer fra brukere av tjenestene og frivilligheten generelt.”
• Nytt delmål under 6A (ev. En ny strategi under 6A-2): Kommunen prioriterer arbeidet på områder der Nesodden skårer under landsgjennomsnittet på folkehelseindikatorer.

• Delmål 7A-4, strategi Boliger og institusjoner tilrettelegger for kulturtilbud, og strategi Kommunen tilrettelegger for kulturelle opplevelser som musikk, kunst og teater, kultur og festivaler.
  Disse to strategiene er svært like. I tillegg er det ikke mulig for en bolig å tilrettelegge for kulturtilbud. Kan disse strategiene slås sammen?

Oppvekst

• Generelt: Det er positivt at planen også omtaler de områder hvor kommunen har utfordringer, som innenfor barn og unges oppvekstforhold.
• Delmål 7A-1 strategi Barn og unge bevisstgjøres for farer og risiko ved radikalisering gjennom læring og godt ungdomsmiljø ved skoler og fritidsaktiviteter.
  Et godt ungdomsmiljø er forebyggende, men det er ikke det som lærer en ungdom om farer og risiko. Formuleringen hopper også bukk over foreldrene. Forslag til endring: “Radikalisering av unge skal forebygges gjennom læring og godt ungdomsmiljø ved skoler og fritidsaktiviteter, og gjennom bevisstgjøring av unge om hvordan radikalisering foregår. Foresatte er den aller viktigste forebyggende ressursen og skal få egnet informasjon om temaet.”
• Delmål 7A-4, strategi Kommunen i samråd med veimyndigheter oppretter hjertesoner rundt alle barneskoler og barnehager der det er mulig.
  I utkast til trafikksikkerhetsplan for Nesodden kommune, punkt 4.3.3, står det “Etablere hjertesone rundt alle skoler” – altså uten forbeholdet “der det er mulig”. Disse planene bør stemme overens med hverandre. Hvis kommuneplanen skal være mindre ambisiøs enn trafikksikkerhetsplanen må det forklares hvorfor.

• Delmål 7A-1, strategi Kommunen jobber for fremmer positiv seksuell helse, selvbestemmelse, mestring og råderett over kropp og seksualitet.
  Det er veldig bra at dette er med, men det er et par grammatiske småfeil. Forslag til ny setning: ”Kommunen jobber for å fremme positiv seksuell helse, selvbestemmelse, mestring og råderett over egen kropp og seksualitet.”
• Delmål 7A-1, strategi Kommunen driver forebyggende innsats for psykisk og somatiske helse herunder.
  Herunder hva?

• Delmål 7B-5, strategi Kommunen oppfordrer til god kontakt og møtepunkter mellom skole, ungdom og foresatte i skolens rusforebyggende arbeid.
  Dette burde være mer framoverlent. F.eks. “Kommunen vil bedre kontakt og møtepunkter mellom skole, ungdom og foresatte i skolens rusforebyggende arbeid.”

• Variert og sunn mat er viktig for barns utvikling og helse. Mat er også en viktig læringsarena for barna. Barnehagen er med på å legge grunnlaget for barns fremtidige kosthold og måltidsvaner, og er derfor en viktig forebyggende arena.
  • Vi ønsker derfor at det innlemmes et delmål om mat i barnehagen. Helsedirektoratet skriver at “Måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter”, de skriver også at saft, kjeks og is bør begrenses, og godteri unngås. I en avdeling blir det mange bursdager og andre markeringer i løpet av et år, og som helsedirektoratet skriver: “De fleste feiringer og markeringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke.” Helsedirektoratet har også mange konkrete tips og anbefalinger til hvordan bursdager og høytider kan markeres uten søt mat. Vi ønsker at et delmål om mat i barnehagen tas med for å øke fokuset på dette arbeidet i kommunen. Det kan gjerne kartlegges eller på annen måte finnes ut av hvordan barnehagene i kommunen jobber med mat og ernæring, og det kan legges til rette for erfaringsutveksling mellom barnehagene, og at man lærer av barnehager som har jobbet godt med dette.