Av Eivind Hoff-Elimari, varaordfører, Nesodden
Claudia Behrens, gruppeleder for SV og leder for plan- og byggesaksutvalget
Olga Papalexiou, gruppeleder for Rødt
Øyvind Solum, gruppeleder for MDG
Arbeiderpartiets Jørgen Lorentzen sa i utvalgsmøtet 23. november: “Jeg er glad for at vi har kommet så langt som vi har kommet. Det ser ut til at vi kan komme i land med en reguleringsbestemmelse med plankart, som vi kan fremme videre til kommunestyret og kanskje få et vedtak på i løpet av dette året. Det hadde vært fint for alle. Jeg tror det er mange som ønsker å få dette gjennomført, etter at det er blitt jobbet med planen i lang tid.”
Store konsekvenser for hele Nesodden
Effekten av endringsforslagene han og Arbeiderpartiet fremmet og fikk flertall for, er derimot det motsatte. De kan nå velte hele områdeplanen for Flaskebekk og Sjøstrand, for planen vil ikke bli rettskraftig med disse endringene. Uten den juridiske sikkerheten en slik plan gir, kan ikke arbeidet med å legge vann- og avløpsledninger på Flaskebekk og Sjøstrand komme i gang som planlagt neste år. Det betyr noe for folk: Så sent som i 2019 var det påvist tarmbakterier i 29 prosent av de prøvetatte brønnene i området. Nesten 550 eiendommer hadde utslipp av urenset gråvann. Derfor er dette også en sak som i høyeste grad gjelder Oslofjordens ve og vel.
Uten vann og avløp på Flaskebekk vil byggingen av reservevannsløsning fra Bærum bli vesentlig dyrere og forsinket, siden den er planlagt bygd i kombinasjon med vann og avløp neste sommer. Kommer ikke den på plass, kan Mattilsynet faktisk kreve stans i utbygging på Nesodden.
I tillegg vil endringene bety at det kan åpnes for nybygging uten noen overordnet plan når bygge- og deleforbudet på Flaskebekk og Sjøstrand løper ut 2. januar.
Og om administrasjonen må fortsette å jobbe med planen for Flaskebekk og Sjøstrand vil arbeidet med andre områdeplaner på Nesodden, som Ursvik, måtte vente enda lengre..
Innsigelsen fra Statsforvalteren
Hvorfor kan noen tilsynelatende mindre endringer i en plan, som stort sett handler om å gjøre det lettere for noen grunneiere å bygge hus eller konvertere hytte til bolig, ha så alvorlige konsekvenser?
Det skyldes at Statsforvalteren har hatt innsigelser til planen som kommunestyret vedtok å legge ut på høring i januar. Et samlet kommunestyre, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støttet da planen som skulle sikre at det unike kulturhistoriske miljøet og landskapet blir tatt vare på for framtidige generasjoner, samtidig som den skapte en viss fleksibilitet for beboerne, bl.a. ved å tillate tilbygg av bad på 10 m2, i stedet for 5 m2 slik Statsforvalteren hadde bedt om.
Gjennom høringsperioden er det kommet en rekke innspill – og Statsforvalteren opprettholdt sin motstand mot kommunestyrets liberaliseringer, som 10 m2-badene. Innsigelser er Statsforvalterens juridiske verktøy som skal sikre at kommunene holder seg til lover og regler og innenfor rammen av statlig politikk. Rent praktisk betyr innsigelse at Statsforvalteren flytter myndigheten til å vedta planen fra kommunen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hvert år skjer det i ca.15-40 saker totalt for hele landet. Det er et verktøy først og fremst for store og prinsipielle saker. På Nesodden skjedde det sist da kommuneplanen utpekte Fagerstrand som et sentrum for framtidig vekst i tillegg til Nesoddtangen. Innsigelsen fra Statsforvalteren ble fremmet i 2018, og det var først i 2020 at departementet fattet sin avgjørelse – som heldigvis gikk i vår favør. Det var ikke gitt, for kommunene fikk medhold i bare omtrent halvparten av innsigelsessakene under forrige regjering, som for øvrig hadde programfestet større lokal råderett i arealsaker enn under den foregående rødgrønne regjeringen.
For å oppsummere: Innsigelser mot kommunestyrevedtak er sjeldne, det tar tid før departementet fatter en avgjørelse, og utfallet er høyst usikkert.
Ekstrarundene er allerede gått
Nesodden kommunes administrasjon har gått ekstrarunder med Statsforvalteren for at denne skulle trekke innsigelsen, og det skjedde endelig 18. oktober etter harde forhandlinger og på strenge vilkår. Administrasjonen klarte bl.a. å få aksept for 10 m2-badene som en del av en “pakkeløsning” selv om Statsforvalteren fortsatt mener det er for stort.
Dersom kommunestyret følger plan- og byggesaksutvalget og avviker fra kompromisset med Statsforvalteren når saken kommer opp 22. desember, blir innsigelsen opprettholdt. Dersom Jørgen Lorentzen eller andre ikke tror vår egen administrasjon, forventer vi at han ber om et møte med Statsforvalteren. Men for Nesoddens skyld, gjør det før 22. desember!
Det som har fått ham og andre til å kjempe for endringer i planen, er hensynet til enkelte grunneiere som ønsker en lettest mulig prosess for å bygge eller konvertere hytter til fritidsboliger. Det er lett å ha sympati med det, men nettopp det gjør at enkelte av endringene som plan- og byggesaksutvalget vedtok ikke bare gjør at Statsforvalteren antakelig opprettholder sin innsigelse: Enda verre er det at når utvalget vil tillate konvertering av fire fritidsboliger uten regulering er det trolig også et ulovlig tiltak fordi det forskjellsbehandler fritidsboliger i samme område.
Plan- og byggesaksutvalget driver høyt spill med Flaskebekk og Sjøstrand
Hva skjer så om kommunestyret følger plan- og byggesaksutvalget og vedtar en områdeplan som Statsforvalter har innsigelse på og som derfor ikke er gyldig?
Det aller første er at 2. januar utløper bygge- og deleforbudet for området, fordi det da har vart i fire år og ikke kan forlenges ytterligere. Det betyr at det vil komme søknader om å dele tomter og bygge hus – uten noen reguleringsplan i bunn for å sikre at dette skjer på en forutsigbar og rettferdig måte. Risikoen for flere tillatelser til å bygge og ødelegge dette unike kulturhistoriske miljøet øker betraktelig.
Parallelt går saken til mekling, der departementet ser om det er mulig for kommune og Statsforvalter å finne en minnelig løsning. Gitt hvor mange ekstrarunder som allerede er gått, og gitt hvor mange vi er på Nesodden som ønsker at Statsforvalteren skal prioritere fellesskapets interesser framfor noen få grunneiere, er det helt usannsynlig at det vil føre fram.
Da gjenstår det for departementet å avgjøre saken. Her dreier altså saken seg om innsigelser til en rekke meget detaljerte planbestemmelser skreddersydd enkelteiendommer og som dermed grenser til ulovlig forskjellsbehandling, med kraftige lokale røster som holder med Statsforvalteren. Om det er noen sak departementet neppe vil føle seg kompetent til å overstyre Statsforvalteren i, må det være denne. Da sier loven videre at departementet ikke skal begrense seg til de delene av planen som det er fremmet innsigelse til, men se “planen under ett, og kan foreta endringer som har sammenheng med og er nødvendig for å kunne ta innsigelsen til følge” som det står på regjeringen.no. Eller for å si det med et eksempel: Departementet kan gi Statsforvalteren rett i at påbygg for bad kan være maksimalt 5 m2 i stedet for de 10 m2-badene vi nå har fått aksept for. Vil vi virkelig gamble slik ved å løfte saken til departementet?
Kommunestyret må overstyre utvalget – som for ett år siden
For ett år siden var vi i nesten den samme debatten om Flaskebekk og Sjøstrand. Flertallet i plan- og byggesaksutvalget hadde stemt for å legge ut en områdeplan på høring som gikk mye lenger i å hensynta grunneiere enn kommunedirektøren mente var forsvarlig. Heldigvis endret dette seg i kommunestyret, der vi fant en balanse mellom hensynet til fellesskapet og hensynet til grunneiere som alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet kunne støtte. Folk på Flaskebekk og Sjøstrand og nesoddinger flest fortjener at det samme gjentar seg i kommunestyremøtet 22. desember. Forskjellen er at vi nå enten kan sette sluttstrek ved å vedta en plan vi vet blir rettskraftig, eller så velter antakelig hele lasset, vi mister enhver forutsigbarhet, gambler med Flaskebekk og Sjøstrands framtid og påfører fellesskapet millioner av kroner i kostnader og forsinkelser i prosjekter av betydning for hele Nesodden-samfunnet.
Vi tror ikke at flertallet vil gamble med Nesoddens framtid på denne måten. Vi tror et bredt flertall ønsker å prioritere fellesskap framfor særinteresser og derfor vil stemme mot plan- og byggesaksutvalgets innstilling og for kommunedirektørens opprinnelige forslag.