Dette er vanskelige spørsmål som Nesoddens nye klima- og miljøplan 2021–2033 må ha som oppgave å ta på alvor. Det er allerede nedlagt et betydelig arbeid med planen av dyktige folk i Nesodden kommunes administrasjon. Administrasjonens utkast til plan gir en god oversikt over utfordringene vi står overfor, miljømålene som er satt for Nesodden, og ulike tiltak som er planlagt for å redusere Nesoddens klimagassutslipp, ta vare på naturen vår og kutte i unødvendig og miljøskadelig forbruk. Vi mener imidlertid at utkastet er mangelfullt som styringsverktøy. La oss forklare hvorfor, og hva som derfor har vært våre viktigste innspill i høringsrunden som hadde frist 1. august.

Klimamålet må brytes ned i håndterbare biter

Gjennomgående er utfordringen at planen trenger å bryte de ambisiøse målene kommunestyret har vedtatt til mindre biter, vi må bli enige om hvordan vi kan skal måle fremskritt fra år til år, og vi må få klart for oss hva Nesodden kommune kan bestemme selv, og eventuelt hva vi trenger av økt kommunalt handlingsrom for å nå målene. Slik har bl.a. Oslo kommune forholdt seg til sine klimamål: De har delt opp de nødvendige utslippskuttene mellom f.eks. veitrafikk og forbrenningsanlegg, og er tydelige på at for å nå målet om å kutte utslippene med 95 % innen 2030 fra 1990-nivå, trengs CO₂-håndtering på Klemetsrud, og det er noe som krever støtte fra staten. Oslo kan ikke alene være ansvarlig for det.

Litt på samme måte vil det å nå Nesoddens mål om å kutte utslippene med drøyt 60 % fra 2019 (siste år vi har statistikk for) til 2030 kreve spesielt mye fra sjøfarten, siden det utgjør 2/3 av våre totale klimagassutslipp (siden tallene gjelder 2019, var det riktignok før elektrifisering av båten til Aker Brygge). Siden dette inkluderer alt fra fritidsbåter via Ruters båter til cruiseskip som er innom vårt farvann, må vi legge en plan for hvordan vi kan påvirke disse ulike utslippskildene. Antagelig må vi ta noen forbehold om at vi trenger hjelp fra staten eller fylket. Og kanskje bør vi ta en prinsipiell debatt om vi vil gjøre det vi kan for å «feie for egen dør» og f.eks. gjøre det vanskeligere for cruiseskip å seile i vårt farvann, selv om det antagelig bare vil forflytte utslippene til Asker og Bærums utslippsstatistikk.

Arealnøytralitet krever faktiske regnskap

Vi mener også at klima- og miljøplanen må følge opp kommunestyrets vedtatte mål om arealnøytralitet (altså null netto tap av natur og dyrkbar mark) på en kvantifiserbar måte. Akkurat hvordan, er vi ikke helt sikre på, men metoder for dette utvikles nå flere steder og her kan Nesodden være i forkant. Vi mener at målet uansett bør følges opp av to regnskap:

1. Endringer i hva arealene er regulert for i kommuneplan og reguleringsplaner, altså hva som er tillatt å gjøre på et areal, uavhengig av faktisk bruk.

2. Faktiske endringer i arealbruk

I det første regnskapet («reguleringsstatus») vil vi legge til grunn et absolutt krav om å minimum oppnå arealnøytralitet, mens for det andre regnskapet («det faktiske») trengs en kompensasjonsordning for vedtak kommunen fatter og som utløser utbygging: Nedbygging av et naturområde bør da kompenseres av naturrestaurering av et minst like stort og en tilsvarende type natur et annet sted.

Vi trenger en plan som peker fremover for Nesodden

Utkastet til klima- og miljøplan inneholder mye bra og relevant bakgrunnsinformasjon om dagens klima- og miljøutfordringer, om internasjonale konvensjoner og avtaler på dette området som Norge har forpliktet seg til å overholde, og om nasjonale retningslinjer, mål og gjeldende lovverk.

Men mange steder mangler altså utkastet en klar kobling og logisk konklusjon for Nesodden. For eksempel: Hva konkret vil det si for Nesodden at Norge har undertegnet Parisavtalen, eller ratifisert Biomangfoldkonvensjonen, eller at Norge støtter målet om 30 % marint vern? Her ville vi forvente at planen f.eks. bakte inn kommunestyrets enstemmige støtte i desember 2020 til å gjøre Nesoddtangen hummerfredningsområde til et marint restaureringsområde med nullfiske. I det hele tatt er det viktig at klima- og miljøplanen i større grad peker fremover i tillegg til å beskrive hva som allerede er gjort. Planen bør i større grad dreie seg om hvilke mål som er prioritert og hvordan vi konkret skal nå dem.

Vi håper mange i Nesodden-samfunnet vil bidra til diskusjon om klima- og miljøplanen i høst. For vi vedtar ikke planer for å vedta planer. Vi vedtar dem for å skape ekte, positiv endring – eller som i dette tilfellet: Ta best mulig vare på verdens vakreste halvøy. Da kreves folkelig engasjement.